Kongen på Konnerud! 

Når NM nå arrangeres på Konnerud blir det klubbens tredje NM. Det første i 1978. I 1989 måtte det flyttes til Geilo, men klubben flyttet med arrangementet og bodde på Geilo mens arrangementet ble gjennomført. Geirr Kihle kjenner historien bedre en de fleste, han har hatt lederansvaret for samtlige NM arrangement! Jeg tok en kaffe med Geirr og fikk høre om da Kong Olav kom hjem til Geirr og kona Vera på kaffe og kake.

Når jeg sitter med en person som har viet livet sitt til en klubb i rundt femti år kommer jeg ikke utenom spørsmålet om hva det er som driver Geirr Kihle? «Det er nok gleden over å se at ting faller på plass» sier han. «Når man har slike store arrangement er det alltid noe uforutsett som skjer, da blir det litt kaos, armer og bein, men så finner vi ut av det. Og ting faller på plass.» Geirr tenker at han har en evne til å beholde roen som er god å ha i slike situasjoner. Erfaringen fra hele tre NM som alle har hatt utfordringer med varmt vær og lite snø, men som likevel har gått bra bidrar nok til denne roen. Geirr legger til at han nok også kan hisse seg opp en noen situasjoner, men at dett går fort over og er fort glemt. Vi snakker litt om dugnadsånd og hva som motiverer både han og andre frivillige, Geirr fremhever hvor viktig dugnader er for å skape tilhørighet og binde folk sammen i ett lokalmiljø. Da kommer også historien om da lysløypa skulle utvides på tiden for den store utbyggingen på Konnerud. Det ble en fin anledning for de som nylig hadde flyttet inn til bli bedre kjent med hverandre og etablerte Konnerudfolk. «Vi delte folk i ulike lag, og da ble det  konkurranse vet du!» forteller Geirr. «Det ene laget jobbet så fort for å vinne at de klarte å sette en av stolpene opp ned!»

Været har vært en utfordring ved alle tre NM. Det var også årsaken til at arrangementet ble flyttet til Geilo i 1989. Geirr kan fortelle at det var rundt 11 varmegrader i to uker frem til rennet. Beslutningen om å flytte viste seg å være riktig, for mildværet fortsatte under hele NM.
Takket være en forsikringsordning som Gjensidige hadde den gangen unngikk klubben underskudd og de ansvarlige kunne på Ustaoset Høyfjellshotell under arrangementet. «I 1978 var det også mildvær i tiden før NM med is og lite snø, men kort tid før rennet druknet vi i snø» forteller Geirr.

På spørsmål om hva som er forskjellene på NM før og nå nevner Geirr at den gangen måtte man ta på seg NM i alle nordiske grener. Løsningen ble å samarbeide med andre klubber som tok på seg blant annet hopp. I 1978 var Kongsberg som arrangerte hoppdelen, mens Vikersund tok ansvaret i 1989. «Den største forskjellen er nok økonomi» mener Geirr. «Den gangen fikk klubben alle inntekter av arrangementet, mens i dag sitter Skiforbundet på det meste av rettigheter men gir noe støtte til arrangementet» I 1978 skal oveerskuddet ha vært på en million, noe som tilsvarer rundt 4,5mill i dag. Da hadde klubben også utvidet klubbhuset, noe som var en betydelig investering. «I dag er vi heldig om vi sitter igjen med en million» sier Geirr.

Sportslig har årets NM potensial til å bli klubbens beste på hjemmebane med tanke på egne løpere. «Det gror godt i klubben, og vi har flere løpere som kan hevde seg, selv om de er unge» mener Geirr, og nevner Kristine Stavås Skistad som jo tok sølv på sprinten i fjor. I de to foregående mesterskapene på hjemmebane var det ingen medaljevinnere fra klubben. Det nærmeste vi kommer en lokal medalje er staffetbronsen til Hokksund med Ole Gunar Svendsen og brødrene Tor Håkon og Geir Holte i 1989.  I 1978 var Oddvar Brå NM kongen, og ble den første til å vinne både 15, 30 og 50km i ett og samme NM. Berit Kvello var ikke mye dårligere på kvinnesiden med to gull og en bronse. I 1989 var det kjente navn som Pål Gunnar Mikkelsplass, Vegard Ulvang og Terje Langli som vant på herresiden, mens Trude Dybendahl, Inger Helene Nybråten og Nina Skeime vant de individuelle øvelsene på kvinnesiden. Det sportslige minnet med lokalt tilsnitt som Geirr trekker frem er fra femmila i -78. Steinar Mundal kommer mot mål under femmila og er så ferdig at han er helt hjulbeint. Da hadde kongen, med sin karakteristiske latter, kommentert «han der må være sliten hihihihi!»

Det er tydelig at gamlekongen har gjort inntrykk på Geir. For på spørsmål om minner utover det sportslige får jeg flere historier om kongen. Han forteller engasjert om kongetribunen i -78 som var en campingvogn som var plassert midt på stadion! En slik hadde Kong Olav aldri vært i før, og vitebegjærlig som han var måtte klubbens representanter vise frem både kjøkken, bad og hvordan man redde opp sengeplassene. «Sikkerhet betydde også noe annet den gangen» forteller Geirr. «I 1989 fikk vi en telefon fra slottet og ble spurt om alt var trygt. Vi svarte at joda, her er alt i orden. Kongetribunen var en splitterny Moelven brakke som stod på fire lecablokker. Det var fryktelig mye vind, så når kongen entret brakka som svaiet den mer enn kongeskipet!».

Tilbake til 1978 så forklarer Geirr at det jo var første gang de hadde hatt kongelig besøk. Det skulle jo være ett program utover besøk på rennet, så den første dagen tok de kongen med på besøk til noen institusjoner i området. Kongen satte pris på det, men om kvelden kom det spørsmål fra slottet om det ikke var mulig med ett besøk i ett privat hjem? Under ett tidligere arrangement hadde kongen vært på besøk hos skilegenden Håkon Brusveen, kunne Konnerud komme opp med noe tilsvarende? Uten skilegender i nabolaget ble det fort klart at det måtte bli hjemmebesøk hos noen fra klubben. Geirr tok ansvar, og uten å konferere med kona Vera tilbød han seg å være vert for kongen. Dagen etter måtte Vera, som også hadde ansvar for å servere kongen på stadion, løpe hjem og gjøre klart til besøk. Når kongen kommer inn og ser henne utbryter han; «neimen, er De her også!», «jeg bor her» repliserte Vera!

Det er nok det folkelige ved Kong Olav som har gjort størst inntrykk på Geirr. Han forteller også fra en mottagelse under NM på Geilo hvor kongen kom og satt seg med gjengen fra Konnerud og pratet uanstrengt og ikke lot til å bry seg over å bli tiltalt med «du». «Det ble nok noen flere royalister på Konnerud etter det!» kommer det muntert fra Geirr, som til slutt forteller at Kong Olav også kunne være hissig; «på vei fra stadion og hjem til oss fikk jeg kjøre med kongen. Langs Jarlsbergveien opp mot Stubberudveien stod en mann og hilste til kongen, da ble han ganske irritert på sjåføren som han mente kjørte for fort og ba han ganske tydelig om sette ned farten så han kunne få vinket tilbake» Før han legger til; «jeg vinket ikke».