Kunsten å jakte rev på ski

Hvis Therese Johaug og Johannes H. Klæbo i dag skulle tatt i bruk treningsrådene og metodene til de som tråkket opp sporene til dagens moderne langrenn, hadde vi nok ikke vunnet stort. .

Mye mulig hadde de ikke overlevd. Å drive med langrenn i 1930, 40 og 50-årene var ikke for hvermannsen. Du måtte VIRKELIG ville drive med ski.

Therese hadde nok uansett ikke fått tid til å stille til start, pga at huset antakelig måtte helgevaskes og krumkaker lages. Og svigermor ville garantert satt skistaven ned for en deltakelse.

Johannes måtte ha sneket seg ut etter jobb. Ski var fjas.

Det var overhodet ikke akseptabelt for menn å bruke tiden sin på trening. Du skulle jobbe. Ikke fly rundt på ski og gjøre slike unyttige ting. OL-mester Ole Stenen fra Øyer og Olav Myrmæl fra Meldal, snek seg for eksempel ut om kvelden da det var blitt mørkt for å trene. En annen skiløper, Iva Aasen fra Lillehammer jaget rev på ski og tok livet av dem med skistaven, og brukte dette som påskudd for å få trent.

Skiløpere var på 30-tallet var på en måte like uglesett som 80-tallets skateboardere😄

I 1947 trente man faktisk på å passere skigarder raskest mulig. «Skigardsklyving» ble en egen teknikk og var viktig siden det kunne være opptil 20 skigarder i et renn!

Norsk langrenn tapte terreng til svenskene under og rett etter 2. verdenskrig. I Sverige skjedde det en treningsrevolusjon, som også påvirket langrenn. Vi ble hengende etter. Hos oss skulle det ikke trenes på barmark. Da løper Thorleif Vangen begynte å løpetrene med klubbkamerater i BUL i 1947, fikk han klar beskjed fra Norges skiforbund: «Nei Thorleif, du må ikke trene før til høsten!»

Uten skikkelige trenere måtte utøverne finne ut det meste selv, og «gode» råd florerte jo. En utøver fra BUL noterte alle rådende han hadde fått en gang på 50-tallet:

-Du skal trene så du får blodsmak i munnen, da får du kondisjon og blir hard
-En skal aldri kjenne seg sliten under eller etter trening
-Du må slappe av, ikke spenne en muskel
-Ta i så det knaker i muskler og senefester
-Gå lange turer, rytmisk og elegant
-Tren ofte, sprint mye, forser moter og gå variert
-Skiløpere trenger ikke å drive gymnastikk
-Gymnastikk er viktig for å bli en god langrennsløper
-Drikk minimalt
-Drikk mest mulig for å rense kroppen, og mye mjølk
-Hold deg unna mjølk
-Spis minst mulig
-Du må ete mye, da får du mye krefter
-Slå om takten og sprint i motakken
-Gode skiløpere sklir med lange steg i motene
-Gå variert etter terrenget
-Hold samme takten og rytmen i hele løypa
-Passgang er mest effektivt i moter
-Passgang er avlegs og hemmer farten
-Kroppen skal helle 42 grader framover
-Det er bortkastet å spise de siste fire timene før start
-Du skal spise mye sukker like før start

Å finne riktig metode som skiløper på den tiden var muligens litt som å scrolle seg gjennom trenings- og kostholdsråd fra bloggere på Internett i dag.

Skikkelige treningsopplegg året rundt kom ikke før utover 60-tallet. Bedre tid og flere muligheter skapte en ny type langrennsløpere. En av de første som virkelig satset seriøst med to økter om dagen var Oddvar Brå.

Oddvar Brå vant tre NM-gull på Konnerud i 1978, og vant som kjent deretter både dette og hint.

Uansett om han hadde staver eller ikke😄

Denne betraktning om skiløpere og trening før og nå er skrevet av Per H. Schjerven.  Artig lesing og vi håper på flere slike artikler fra den kanten i tiden fremover :-)

Kilde: boka «Først i løypa – Historien om langren i Norge» av Thor Gotaas

Bildet til venstre viser Marit Myrmæl og Oddvar Brå.